Let your intuition guide you on a great adventure

Jaipur - The Pink City

2011-04-10T03:43:00.000-07:00

Jaipur er den største byen i Rajasthan med over tre millioner innbyggere. Hele byen ble malt rosa i 1853 da prinsen av Wales kom på besøk. Det er regnet som en velkomstfarge, og fremdeles er den gamle bydelen rosa, skjønt i en noe blekere versjon.

På vei inn i byen kom en mann bort til bilen i et veikryss, tilsynelatende manglet han en arm, og tagg penger. Sjåføren min tok tak i mannen bak ryggen hans, de utvekslet noen setninger på hindi før de begge to lo. Jeg fikk vite at Jeetu hadde kjent etter om tiggeren virkelig manglet en arm, og da hadde tiggeren begynt å le og bedt ham om ikke å avsløre trikset hans. Tiggeren ruslet videre til biler bak oss, og da jeg snudde meg for å se, var det lett å se at han hadde gjemt armen sin bak på ryggen. Hehe. Det er vanlig at tiggere forsøker å lure folk på den måten. I Delhi forsøkte en tilsynelatende gravid kvinne å samle inn penger til en undersøkelse på sykehus. Jeg gav henne 20 rupi som er maksimal sum anbefalt å gi til tiggere, men hun insisterte på at jeg skulle gi henne mye mer. Sannsynligvis bar hun en pute under klærne og spilte skuespill.

Tigging er en egen profesjon i India, med bakmenn som tar sin del av profitten. I de råeste tilfellene kutter de av armer og/eller bein på fattige ofre for å gjøre de avhengige av tiggermesteren og få økt inntekt. For den ferske i India kan det være fryktelig brutalt å måtte møte personer som ved hjelp av armene drasser seg avgårde langs veien på beinstumpene sine, eller de som ligger på trillebrett der det bare er stumper igjen av armer og bein.

I sterk kontrast til dette er det skutt fram moderne shoppingsentre i Jaipur og bilforretninger av høy klasse. I stedet for å gå til en falleferdig bu av en bilbutikk, kan de som har nok penger nå kjøpe seg en fet Audi fra et av de nye hypermoderne utsalgsstedene.

Og apropos slike småting man legger merke til; homofili er tabu i India, og var forbudt ved lov inntil for to år siden. Mens man kan se menn leie hverandre i hendene, stå overfor hverandre slik kjærestepar gjør når en sitter, og den andre står tett inntil og holder på lårene til den andre, samt å holde rundt hverandre når de går tur sammen. Derimot er kyssing og offentlig berøring mellom kvinner og menn ikke særlig akseptert i det offentlige rom.

Trafikken blir forresten flere steder dirigert manuelt av trafikkbetjenter. Og selv om man regner med strømstans i småbyer, skulle man tro at en millionby som Jaipur har et pålitelig nett. Slik er det altså ikke. Mens jeg ruslet meg en tur en kveld, var den ene siden av veien helt mørklagt. Lignet en spøkelsesby, men man kunne skimte bevegelser og åpne butikker i mørket. Samt høre lyden av et og annet aggragat som ble satt i gang.

Det er veldig synd på kuene. Begrepet 'resirkulasjon' fikk ny betydning da jeg så en ku spise papir der det stod skrevet 'Cow Ghee' (ku smør). Det ser veldig komisk ut, men er fryktelig tragisk, de dør en langsom og smertefull død av alt søppelet de får i seg. Grisene har det dog fint ser det ut til, og de gjør nytte for seg, slik som de mesker i seg all kudritten! Og det er ikke bare kumøkk man skal passe seg for. En morgen jeg jogget i hotellets nabolag, så jeg en liten guttunge som satt midt i veien og dreit!

Jeg besøkte Hawa Mahal og Amber Fort. Sistnevnte er et spennende sted å besøke med mange rom og labyrintiske ganger. Jeg smatt inn gjennom en liten åpning og befant meg plutselig på steder jeg ikke tror var beregnet for besøkende. Forvillet meg opp på taket og ned i mørke kjellere med masse flaggermus! Veldig spennende! Hehe... Det var stort, og jeg brukte par timer der, men kunne lett ha tilbragt mer tid.

I en smal gang passerte jeg en gruppe menn, og i forbifarten undret jeg meg over hvorvidt armene på en av dem tilfeldigvis traff meg i skrittet eller om det var kalkulert. Jeg oppdaget på et tidspunkt at jeg ble fotfulgt av par av mennene fra den gruppen, og de stinket alkohol. Øynene deres avslørte altfor dårlige fantasier i tankene, så jeg måtte løpe vekk og fikk dem ristet av meg. Utenlandske kvinner har dessverre ikke særlig godt rykte på seg takket være pornoblader med hvite kvinner og amerikanske såpeoperaer på TV. Altfor mange indiske menn har generelt sett null respekt for kvinner, enda mindre for utenlandske, men man skal også huske på at alle er ikke slik. Jeg opplever menn i nord som langt mer pågående og aggressive i sin tilnærming enn menn i sør. Føler meg til tider svært utilpass. I Delhi ble jeg faktisk klappet til av en gjeng på tre gutter som kom kjørende forbi på moped mens de plystret og hoiet. Og 98% av menn som forsøker å snakke med meg på gaten, er sannsynligvis kun ute etter sex eller penger. Ikke liker de å bli avvist heller, men det hjelper å være streng og bestemt.

Så litt kjedelig å være kvinne noen ganger her. Som for eksempel da jeg ville slappe av i en grønn park, Ram Niwas Public Gardens. Det oppholdt seg kun menn der, og slik som indere har for vane å stirre, fristet det ikke særlig å tusle inn alene dit, selv på dagtid. Dekker meg godt til med sjal innimellom for å få litt fred.

Ellers kan man klippe håret midt på gaten. Mang en mann forsøker å tjene en slant ved å tilby frisør- og barbertjenester på fortauet. Og i en restaurant jeg spiste på, oppdaget jeg at de vasket glassene uten såpe, med bare hendene. Hmmm......trolig ikke uvanlig her til lands! Så lenge ting ser rent ut, så er det rent. Og bordene må man be de vaske. Servietter som flyr avgårde med vinden fra takviften og havner på gulvet, brettes pent sammen og settes i serviettholderen på nytt. Ai ai....

Pushkar - en hellig by

2011-04-03T00:52:00.000-07:00

Etter par netter i Udaipur, fortsatte ferden nordover mot Pushkar. Jeg er en liten smule mer avslappet i bilen enn i begynnelsen, men setter fremdeles hjertet fast i halsen i de mest ekstreme og potensielt farlige trafikksituasjoner. Forsøkte å filme, men det er klart at da skjer det selvsagt ikke noe. Legger fra meg kameraet etter å ha vært tålmodig en god stund, og plutselig skjer det. I en sving kommer en buss i full fart rett i mot oss fordi den gærne bussjåføren antageligvis har noen tapte minutter å ta igjen på ruten sin. Den hiver seg raskt inn i sin kjørebane, mens vi bråbremser og bruker veikanten til en fleksibel unnamanøvrering. *puh!*

Tenker på de overfylte autorickshaws/tuk-tuk langs veien som er så stappfulle at folk henger på utsiden bak og begge sidene! Eller hele familier på mopeden. Ikke like lett å være fleksibel i trafikken da. Og typisk er at far, og kanskje mor, bruker hjelm, mens barna ikke har. Kvinnene sitter også sideveis på mopeden. Selv om grensen er 18 år, hindret det ikke ei lita jente å kjøre moped. Hun kan neppe ha vært eldre enn 7-8 år, og uten hjelm. Er det så nøye? Tydeligvis ikke. Bilbelte er forresten heller ingen nødvendighet dersom man sitter i baksetet, det er kun påbudt foran.

Pushkar er en liten by som er en av de eldste i India. Den er regnet som hellig, og det er et totalforbud mot alkohol og kjøtt, til og med egg, innenfor bygrensen. Skjønt det er visstnok mulig å få tak i alkohol, alltid en luring som er ute etter å tjene penger på varer som er vanskelig å få tak i. Byen er lokalisert rundt Pushkar Lake, og jeg sjekket inn på et bra hotell med flott utsikt over byen, Pushkar Lake Palace. Rundt den hellige innsjøen er det mange ghats der man ved soloppgang kan se indere og pilgrimmer rense seg ved å ta morgenbad. I følge myten ble byen til ved at guden Brahma slapp et lotusblad ned på jorden. Det finnes få Brahma-templer i verden, og det viktigste er lokalisert i Pushkar.

Førsteinntrykket var at byen er svært kompakt med en hovedgate stappfull av butikker myntet på turister. Pågående selgere, überkule backpackere og supersteine hippier. Hadde litt høye forventninger ettersom jeg hadde hørt veldig mye bra om Pushkar, så ble muligens litt skuffet. Det tok seg heldigvis opp igjen da det gikk litt tid og nye inntrykk gjorde seg gjeldende. :)

Inntok middagen på Sunset Cafe med fin utsikt til innsjøen samt solen som gled ned bak byens horisont. For første gang tenkte jeg at jeg skulle forsøke internasjonal mat. Italiensk moussaka. Forventningene var lave ettersom India er beryktet for å ikke greie å lage annet enn god, indisk mat. Og i dette tilfellet stemte myten. Det smakte som flymat, eller kanskje til og med hakket under. Jaja, isen jeg hadde til dessert var god. Akkompagnert med trommemusikk fra en gatemusikant og bønnesang fra et tempel på andre siden av vannet.

Grytidlig dagen etter tok jeg en joggetur opp til Savitri tempelet. En deilig tur i den friske morgenluften fylt av blomsterduft, før eksos, varm kumøkk, svette og andre sjenerende lukter fyller neseborene. Fuglene kvitret, ekorn løp over steinene og apekatter satt i trærne. De er så utrolig søte! Da solen var på vei opp bak de lave fjelltoppene, skar rette stråler gjennom støvet og spredte seg utover landsbyene nedenfor. Utrolig vakkert! På toppen nøt jeg utsikten sammen med andre turister og indere. Tok en titt i tempelet før jeg fortsatte ferden nedover. Må forresten si jeg er imponert over de gamle menneskene som sliter seg opp der! De klatret, krabbet, pustet og slet...men opp skulle de for å kunne tjene sin gud! *Thumbs up!*

Fortsatte joggeturen på smale grusveier med rader av trær på hver side, små, enkle hus og mennesker som arbeidet på jordstykkene sine. Forvillet meg inn på en vei som ble mindre og mindre, til slutt var det bare en smal sti langs åkeren. Følte jeg fikk sett ting som den vanlige turist ikke får sett, ettersom jeg befant meg midt i smørøyet av dagliglivets utfoldelser på landsbygda i India! :-) Fredelig,og en fantastisk start på dagen!

På vei mot sentrum, kom en fyr imot meg og tok armen min før jeg rakk å reagere. Han la blomsterblader i hånden og ba meg bli med til Pushkar Lake. Jeg hadde blitt advart mot at dette en en velkjent svindelmetode for å få turister til å betale høye summer for seansen. Hvis jeg likevel ble med, skulle jeg betale max 20-50 rupee. Forsøkte å unnskylde meg, men fant det litt vanskelig å motstå når han snakket om å vise respekt. Jeg er ikke blitt tilstrekkelig hardhudet enda. Så fulgte etter ham ned til trappesatsen der han satt fram en bolle med vann. Jeg måtte skvette litt vann på blomstene, så ha litt vann på pannen, før jeg skulle gjenta en haug med uforståelige setninger. Essensen var nok å be om gode ting for de fattige, for min mor, min far, og en bra framtid osv. For meg føltes det rimelig meningsløst ut. Vi begynte også å diskutere om prisen som var skyhøy, snakk om flere tusen rupee! Jeg stod på mitt om 20 rupee, men gikk til slutt med på 50 da jeg ikke gadd å diskutere. Forhåpentligvis går pengene faktisk til de fattige og andre trengende slik den angivelige presten påstod, og ikke i hans egen lomme. Så kastet jeg blomsterbladene i innsjøen. Fikk bundet en rød og gul tråd rundt håndleddet, et såkalt 'Pushkar Pass'.

Senere på dagen fikk jeg enda en flott opplevelse av indisk gjestfrihet, samt hvor ivrige inderne er på foto! De elsker å bli fotografert, og de som har kamera, fotograferer gjerne turister. Typisk et bilde for hvert familiemedlem sammen med denne hvite, fremmede. Ikke nok med at de stirrer på deg mens du reiser rundt i India, de skal jammen også stirre på bildet av deg lenge etter at du har forlatt landet! Hehe.... Vel, jeg fotograferte gatebildet og ble vinket inn til et dharamshala, en religiøs skole. Denne skolen hadde kun gutter, og det var kun menn som arbeidet der. De ville veldig gjerne at jeg tok noen bilder av de ansatte som jobbet i "kjøkkenet" og av lederne. Jeg skriver i anførselstegn fordi de bare rigger seg til i en krok av rommet med diverse kokeapparater, propan og slanger, skjærefjøl osv. rett på gulvet.

De kom med mat til meg, og jeg forsøkte pent og høflig å takke nei da frokosten enda ikke var fordøyd, men de presset på og sa "spis litt, bare litt". Følte det ville være en fornærmelse å ikke spise noe, så tok imot. Det var gul ris, søt i smaken, med kokosbiter. Veldig godt. Mer mat kom. De ville absolutt at jeg skulle smake på de forskjellige rettene de tilberedte for skolens gutter. Jeg spiste etter beste evne. En av lederne manglet et bein. Han mistet beinet grunnet polio. Glad jeg har vaksine og penger til medisiner! :) Flere og flere flokket seg rundt i nysgjerrighet, og da jeg skulle dra derfra var det stappfullt av elever fra bakkeplan og i terrassene i flere plan over som vinket og hoiet farvel. Ganske sjarmerende. En tilfeldig forbipasserende turist funderte på hva i all verden som foregikk! Hehe...

Nøt topp ayurvedisk massasje, den beste så langt i India, hos Lotus Ayurvedic Massage& Beauty Centre (Amar Hotel, Sadar Bazar). Deretter slappet jeg av på en av ghat'ene mens solen gled ned over pilgrimmer som vasket seg i den hellige innsjoen. Avsluttet dagen med middag på hotellet mitt der man har flott utsikt utover hele Pushkar med musikk og chanting (bønnesang) i det fjerne.

Og bare for å understreke HVOR billig India er...igjen, hehe....ved utsjekk betalte jeg 400 rupee / 50 kroner for par frokoster og en middag! Inkludert drikke!

Udaipur - The white, romantic city

2011-03-29T02:04:00.000-07:00

Ankom Udaipur da det var mørkt, jeg var sliten, sulten og bare klar for å sjekke inn. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg byttet hotell. Det var fryktelig, uten ordentlig vindu, som en boks, et stykke fra sentrum og maten gjorde at magen bjeffet. Så styr unna Hotel Kalika Palace! Vil heller anbefale Hotel Minerwa. Jeg tok en juice på takterrassen deres en kveld, det er rent og pent med bra sittekomfort og utsikt til solnedgangen over byen.

Mange mener at Udaipur er en av de mest romantiske byene i India, med to innsjør og hvite bygninger. Rundt den ene innsjøen, Fateh Sagar, sitter kjærlighetspar på rekke og rad. En tidlig morgen jogget jeg rundt vannet (8km) og nøt de vakre fargene og soloppgangen. Første gang jeg har møtt på andre joggere. Til og med noen unge indiske jenter jogget...i shorts! Jeg skriver med utropstegn, fordi det å vise knær og skuldre i India er ofte ansett for å vise for mye.

Jeg ante ikke helt hvor jeg skulle gå, og rotet meg som vanlig inn i et nabolag. Hehe...men så er det jo også der man opplever de mest spennende og interessante hendelsene! Jeg spurte par kvinner med barn som satt på trappeinngangen til huset sitt om jeg kunne ta bilde. Etter noen knips, ble jeg invitert inn i deres hjem. Dette er ikke et unikt tilfelle, men snarere et godt eksempel på indisk gjestfrihet!

De kunne minimalt med engelsk, men gestikulasjon og kroppsspråk er heldigvis universalt. Selv om det også begrenser seg. Kan man ikke snakke, får man smile! :-) Korteste veien mellom mennesker. Jeg ble tilbudt først vann, deretter chai (te). Tok enda flere bilder og lekte med barna. Det var to kvinner (søsken) med hver av deres tre barn pluss par menn og nabojenta. Minste var vel ikke mer enn par måneder, og jeg oppdaget at i India bruker man ikke bleier. Kun en truse som sjekkes jevnlig. Tenk på hvilken miljøbesparelse det er! Tør ikke tenke på den dagen dét blir vanlig i India, så forsøplet og skittent som det er allerede!Barnevogn er det forresten heller ingen som bruker. Hva skal man med det når ungen sitter bra på hofta til mor?

Eldstejenta (16år) ville sminke meg med leppestift. Så satt jeg der plutselig med knallrosa munn. De skrudde også på TV'en som viste et danseshow, og insisterte med peking, intens vinking og smil at jeg skulle ut på gulvet og danse. Slang meg utpå og rocket som best jeg kunne til hindi og bollywood sanger. I mens satt hele familien og tittet på showet mitt, haha! Eldstejenta viste etterhvert sine dansemoves, som tydeligvis var inspirert av danserne på TV.

De inviterte meg til å spise lunch sammen med dem, og mens jeg ventet på at de lagde maten, slappet jeg av med enda en kopp chai. Det var ikke snakk om at jeg fikk hjelpe til! Det var tydelig at de ville gjesten skulle ha det best mulig uten å måtte gjøre noen anstrengelser. Jeg fikk en ekstra pute til å ha i ryggen, og eldstejenta satte i gang med å vaske gulvet. De mellomstore barna hjalp til med å passe på minstemann. Det lille hjemmet deres bestod av tre rom, stuen var rundt 10kvm med en bred enkeltseng, TV, kjøkkenutstyr og et skap. Kjøkken var en krok i gangen, og matlagingen foregikk på gulvplan. Siste rommet var større, uten nevneverdig med møbler, men en liten vaskekrok. Om de hadde toalett, vet jeg ikke. Ikke alle som har det. De som ikke har, gjør fra seg på fellesområde, noen ganger uten skjerming. Og vask og tannpuss foregår da på felles vannstasjon.

De skulle ut på handletur, så det var på tide å bryte opp. Etter par timer med gjestfrihet, takket jeg pent for meg og ba om å få adressen deres slik at jeg kan sende bildene jeg tok. De har jo ikke kamera.

Jeg ruslet videre og kom fram til hovedgaten. Passerte en brillebutikk med vintagebriller. Studerte disse i håp om å finne noe kult, og la ikke umiddelbart merke til de brukte gebissene (!) som lå i monteren. I en liten eske lå også glassøyer pent dandert i rader oppå bomull. Det vil si hvitt glass med en svart flekk på. Jaja, ikke den ting man ikke kan få tak i, selv med dårlig råd! ;-)

Skravlet med en tysker på veien opp mot City Palace. Han skulle inn der, men jeg var mer fristet av den delikate kaffe- og isbutikken vi passerte litt nedenfor. Slappet av i air-con hos Govinda's Cafeteria og bestilte meg en fantastisk god iskaffe med krem på toppen. Luksus for meg som var både varm og kaffetørst! (India er ikke beste landet hva angår kaffe)

På motsatt side av veien sjekket jeg ut en klesbutikk. Hyller fulle av fargerike stoffer og klær, sjal og silke, pluss en gærn kjøpmann! Mens jeg tittet og prøvde ulike plagg, kom lunchen hans med en dabbawallah. Det er en tjeneste i India der konene lager mat til deres menn, som deretter blir fraktet i tinnbeholdere til de ulike arbeidssteder. Han inviterte meg til å spise lunch med ham, midt i butikken på gulvet. Deretter ville han vise meg maharaja-klær og kledde på seg turban, rosa, glansfull jakke og stilte seg opp med en prektig holdning og et sverd i hendene. Men det var ikke nok. Han dro fram metervis med blått stoff som han surret rundt meg til en sari. Så da lærte jeg hvordan man kler på seg det. Han viste meg også hvordan jeg kan lage en turban til å ha på hodet. Han nærmest hoppet rundt i den smale butikken sin med et stort glis og humret og lo. Veldig artig opplevelse, hehe.

Ranakpur - Jain marmor tempel

2011-03-29T01:50:00.001-07:00

Jitu, sjåføren min, ville overraske meg og kjørte en omvei. I stedet for å ta motorveien, passerte vi grønt og frodig landskap mellom små fjelltopper på veien mot Ranakpur. Der ligger et imponerende og gammelt Jain marmortempel med 1444 søyler som er unike i sitt design! Utrolig behagelig atmosfære der. Midt i tempelet er et tre, og solen strakte ut sine magiske stråler mellom bladene. Lyden av klukkende bjeller i brisen fylte ørene, og fra terasseplatåene hadde man utsikt til landskapet.

Vi fortsatte ferden mot Udaipur og passerte apekatter i trærne, skog av krokete trær og blomster.

HOLI Festival i Jodhpur - The Blue City

2011-03-26T04:39:00.001-07:00

Sjekket inn på et veldig bra hotell, Laxmi Niwas, midt i sentrum. Stort rom og egen balkong med utsikt til gatelivet!

Jeg spradet rundt på markedsplassen rundt Clock Tower. Fikk kontakt med noen kvinner som absolutt ville ha meg til å prøve armbåndene de selger. Motvillig gikk jeg med på det, og i mellomtiden gestikulerte de og pekte på hodet mitt med et spørrende uttrykk. De skravlet høylytt med hverandre og holdt så på å le seg ihjel. Det er da man veldig gjerne skulle ønske man kunne snakke og forstå hindi! Hehe... De malte en flekk i pannen min, og plutselig så jeg enda mer indisk ut i tillegg til sjal og indiske klær. Litt lenger bort ville noen barn male meg i ansiktet. Ble grønn og fin. Lekte med barna og kastet litt fargepulver tilbake. Dette var begynnelsen på Holi Festival.

Det var den viktigste begivenheten mens jeg var i Jodhpur. De to mest betydningsfulle festivalene i India er Holi Festival og Festival of Lights. Festivalen ble offisielt åpnet kvelden før med å tenne på tørkede kuruker som var stablet rundt en større grein. Fikk assosiasjoner til juletre. Og rukene hadde tydelige avtrykk av hender som hadde laget dem. Jeg ble fortalt at ilden er symbol på at alt det onde og dårlige skal bort. Dagen etter er Holi ment for at man skal være 'clean, pure and colourful'.

Og fargefull blir man virkelig! Jeg kom ut om morgenen på trappeinngangen til hotellet mitt iført hvit t-skjorte. De andre var allerede i full gang med å kaste fargepulver på hverandre. Jeg endret raskt farge, og det var mer enn nok fargepulver å ha det gøy med! Flere 5-10kilos sekker med ulike farger lå framme tilgjengelig for hotellets gjester og ansatte, og de hadde ordnet med to store, sprakende høyttalere som det strømmet ut hindi musikk fra, på full guffe!

Luften var tidvis farget av løst pulver, og de mest uheldige fikk en dose inn i øynene eller i munnen når pulveret ble kastet villt omkring. Ikke hver dag man har lilla og blå buser. Hehe.... Vi var vel rundt en 20-25 stykker som danset og hoiet, var glade og fulle av sprell! Man skiftet stadigvekk farge i løpet av dagen ettersom man fikk nye lag med ulike farger. Noen sprutet vann, og da ble sluttfargen alltid rød/rosa. Enkelte ble kastet oppi tønner med vann, og jeg møtte ei jente som hadde gått alene og blitt halvveis overfalt og tafset på. Jeg ble anbefalt å ikke gå rundt alene, og holdt meg derfor i festområdet ved hotellet. Det var moro nok det, og jeg ønsket ikke å utforske fulle, indiske menn. De kan være slibrige nok som det er.

Hele seansen varer fra morgenen til to-tre-tiden om ettermiddagen. Da går alle hver til sitt, slapper av og får dusjet seg noenlunde ren (noen farger er kjemiske og kan sitte på i dagesvis, det er uansett et smart råd å smøre seg inn med krem på forhånd!).

Jeg gikk ut for å finne et sted å spise, og traff et amerikansk par på veien. Hang med de og spiste på en av de mange takterrassene. Betraktet solnedgangen over den blå byen og hadde flott utsikt til Mehrangarh Fort.

Fortet er bygget på en nærliggende høyde og er et av de største fortene i landet. På baksiden har man også flott utsikt til den delen av byen som er mest blå. Man finner der en audio lounge som kun er for de som har kjøpt guidet tur med hodetelefoner, og man kan nyte utsikten alene uten de store turistmassene.

Et godt måltid mat ble inntatt på takterrassen til Yogi's Guest House. Anbefales fordi man kan slappe av på madrasser og puter på gulvet i en chill atmosfære. Det er nydelig med utsikt til både fortet som er vakkert belyst om kvelden samt stjernene og månen.

Jaisalmer - The Golden City

2011-03-24T04:29:00.000-07:00

Passerer landskap og små landsbyer der tiden har stoppet opp. Tror vi befinner oss i år 1764. De arbeider jordene for hånd eller ved bruk av dyr. Enkelte steder hopper vi fram til 1943 der de faktisk har traktor. De får vann ved å bruke vannpumpe. Bor i hytter av halm, leire, tørket kumøkk og pinner. Korn som er høstet, er surret sammen som nek. I bilen spiller sjåføren min hindimusikk på full guffe! Passer veldig bra! :) Det blir forresten lange timer i bilen, etterhvert er landskapet same same, but different. Sover en del....

I Jaisalmer fikk jeg et flott rom med vindubalkong på Hotel Palace Height. Satt om kveldene og nøt å betrakte månen og bare roe ned etter en lang dag. Utenfor vinduene kunne jeg se ned på taket til et lite hus. Tydeligvis både stue og soverom for en fattig familie. Men det så ganske så koselig ut når de samlet seg alle sammen rundt masse lys og lykter og skravlet med hverandre.

Slappet av på takterrassen og ble kjent med Billy og Jehmal fra New Zealand. Jitu, sjåføren min, ville vise meg en vakker innsjø. Vi rakk akkurat å få med oss solnedgangen. Fredfullt sted. Og det var gøy å mate fiskene der, catfish. De var fullstendig ville etter brød! Plasket rundt og gled over hverandre med et stort, åpent gap. Indiske familier koste seg i tråbåter. Jeg dro tilbake kvelden etter, og i 19 tiden var det 5-6 menn som sang for full styrke i tempelet like ved. De gikk rundt omkring og klinget i bjellen i ny og ne. Utrolig vakkert å høre på, og veldig stemningsfullt. Anbefales! :)

Jaisalmer er svært turistifisert med veldig mange butikker, det meste sentralisert inne på fortet. Det er ganske ryddig og rent der (til en forandring!) med mange smale gater og smug. Det blir også kalt The Golden City, og byen ser gylden ut fra utsikten man har på fortet. Den grenser mot ørkenen, og det var knallvarmt der! 'puh!'

Jailsalmer er bra sted å kjøpe polerte steiner og edelsteiner, gull og sølv, broderte tepper o.l. I butikken Hari Om Jewellers jobber en smykkedesigner som lager helt spesielle og unike ringer, perfekt for den som vil ha en annerledes giftering ulik resten av den gemene hop. Du finner butikken nær Hotel Shimla, på fortet.

En annen butikk som er verdt å stikke innom dersom man reiser til Jaisalmer, er Bellissima inne på fortet. Veldig lite av pengene turistene legger igjen i India, havner hos de som har laget souvenirene. Denne butikken samarbeider med enker på landsbygda for at de skal få et fullverdig liv. I India er det nemlig slik at kvinnens familie må betale mannens familie en medgift. De fattigste familiene har ikke penger til dette, og for at døtrene skal bli gift, gifter de dem bort til eldre menn da dette er gratis. Mennene dør mye tidligere enn de unge jentene, og de risikerer derfor et langt og vanskelig liv da de er dømt til å forbli single. De får ikke lov til å ta seg arbeid, og må ikle seg hvit sari resten av deres liv. Diskriminering av aller høyeste grad, særlig da mannen har det mye enklere ved både å kunne gifte seg på nytt og ha en jobb for å overleve.

Avsluttet den varme dagen med avslappende ayurvedisk massasje hos GURU Health Care Kerala Ayurvedic Clinic. En time full kroppsmassasje med eteriske oljer for 400 rupi (50kr). Fantastisk!

I India er det forbudt med barnearbeid. Likevel jobbet en ung gutt på hotellet, Abusalim, 11 år. Han jobbet fra tidlig til sent, og stakkaren hang med hodet så trøtt som han var om kveldene. Familien hans er så fattig at han må jobbe og har dermed ingen mulighet til å få seg en utdannelse. Mat er viktigst! Ønsket å gi ham litt tips, så kjøpte inn penn, papir, såpe, litt godteri og annet nyttig og unyttig småtteri.

Bikaner

2011-03-24T03:31:00.000-07:00

Kom fram til hotellet som lå lenger utenfor sentrum enn jeg trodde. Slik er ofte India...det ser ikke så fryktelig langt ut på kartet, men når man begynner å gå, oppdager man gjerne at avstandene er store. Rotet meg inn i et nabolag der ei jente plutselig sprang ut av huset sitt og spurte forundret hva jeg gjorde der? Ser meg litt rundt, svarte jeg med et smil. Hun virket litt sjenert, men lurte på om jeg ville komme inn i hennes hjem. Takket ja til det, og fikk hilse på kvinnene og barna som var tilstede i det lille huset. Fikk et glass vann, og tok to slurker for høflighets skyld. Litt skeptisk til vannets renhet. Kavita, som jenta het, kunne ikke så mye engelsk, men skulle opp til engelsk eksamen dagen etter. Ønsket henne lykke til før de vinket meg farvel da jeg tuslet videre.

Tok en tuk-tuk inn til sentrum (ca. 2,5km, 20 rupee). Egentlig ikke særlig spesiell by. I gamle delen av byen er det smale smug med mange teppeforhandlere, skreddere, frukt- og grønnsakshandlere, mopeder og folk, kuer og shit. Og forurensningen er ekstrem! Dekket meg til over ansiktet med sjalet og ble spurt om jeg var fra Indonesia! Ellers møter jeg enda mer respekt når jeg dekker til hodet med sjal, Da sier inderne: Ah, indian style. Very nice! Og så vaier de med hodet fra side til side med et stort, anerkjennende smil.

Dro og besøkte Karni Mata tempelet, 30km utenfor Bikaner. Tempelet huser tusenvis av rotter! Hvis du ser en av de sjeldne hvite rottene, betyr det lykke. Og hvis de kravler over føttene dine, er det et godt tegn.

Utforsket også Junagarh Fort med sine palass, templer, dekor og blandet arkitektur.

Tilbrakte kun en natt i Bikaner før vi satte kursen mot Jaisalmer. På veien dit, 54km syd, dro vi innom Kolyat. Hadde lest et sted om sadhuer som flyter rundt i bildekk eller noe slikt i innsjøen der, men det viste seg at dette skjer under den årlige Kolyat festivalen. Det var uansett et fint sted å kjøre innom, totalt fritt for turister og hoteller, med en svært avslappet atmosfære. Bare mild bris, fin natur, stille og rolig, få mennesker, små templer og steine sadhuer.

Mandawa

2011-03-22T08:32:00.000-07:00

På grunn av dårlig og ødelagt hovedvei, måtte vi kjøre en omvei fra Delhi som tok omtrent dobbelt så lang tid. Sov over i Mandawa etter 8 timers biltur. Hotellet, Hotel Heritage Mandawa, er gammelt og verneverdig med flott dekor og utsmykninger. Fikk se bryllupssuiten, et rom jeg aldri har sett maken til. Vegger og tak var nesten heldekket av speil og farget glass i mosaikkmønster. Opp en liten trapp var en koselig liten hems med buede utsiktsposter ut i rommet.

Jeg fryktet at jeg kom til å være alene ved å reise på denne måten, men traff fire tyske jenter på hotellet. Vi gikk ut og tittet på gamle, prektige havelis med flotte maleriske verk, fresco-paintings.

En indisk dame vinket meg bort og tok på hodet mitt. Så smilte hun og begynte å banke på skallen og brøt ut i latter! Hehe, det er uvanlig å se skinnede mennesker her. Kun munker og personer (kun menn) med et nylig avdødd familiemedlem, raker av seg håret!

RAJASTAN - Indias hjerte

2011-03-16T07:14:00.000-07:00

Jeg føler meg som en dronning med privatsjåfør og flotte hoteller. Har litt problemer med å slå meg til ro med det, da det er svært uvant, men endog svært behagelig. Digg å gå fra backpackerstyle hotell med kaldt vann og tre stråler i dusjen (ikke alle hotell er slik på budsjett, men jeg glemte å sjekke hotellet før innsjekk i Delhi, så dusjing der ble gjort med øsebeger, hehe...glad jeg er korthåret!), til relativt rent hotell med fasiliteter som håndkle, såpe, toalettpapir, ordentlig dusjstråle og til og med litt varmt vann!

Og hvorfor ikke for en gangs skyld unne seg litt luksus når man faktisk kan ta seg råd til det!? :) For 5000 norske kroner, eller ca. tre månedslønninger i India, kan jeg nyte dette i par uker. Hadde litt dårlig samvittighet for at jeg okkuperer en sjåfør som sikkert helst ville ha vært hos sin familie, særlig nå da det straks er festival, men som han selv sier; dette skaffer ham arbeid, og denne jobben er bedre enn den forrige. Dessuten: ingen jobb - ingen penger, ingen familie.

Ferden langs landeveien er en opplevelse der hjertet setter seg litt fast i halsen. Forbikjøringer i et forrykende tempo med små marginer, ikke uvanlig at man ser tre kjøretøy i bredden! Bussjåfører er like ville, og ingen vil bremse ned. Inderne har likevel en fleksibilitet i trafikken som gjør at antallet ulykker ikke er like høyt dersom tilsvarende trafikk hadde vært i vesten. Men har allerede sett en veltet lastebil og en totalsmadret bil langs veien...

Ekstrem sport i Indias gater

2011-03-14T08:44:00.000-07:00

Jeg begynner å bli avklimatisert. Det er digg etter å ha blitt møtt av det kulturelle sjokket. Skjønt det er ikke så ille som for 10 år siden, aller første gang jeg i det hele tatt var utenfor Europa. Da ble jeg skremt av Delhi og syntes det hele var svært skummelt! Jeg opplever ikke byen som så skummel lenger, men absolutt like hektisk! Sannsynligvis vil man ikke kunne forstå hvor intenst det er, uten å ha vært her!

Jeg blir stadigvekk like fascinert av hvordan indere manøvrerer seg gjennom byen gater. Og om det er risikosport å krysse gatene om dagen, vil jeg kalle det ekstremsport om kvelden. Da er sjåførene i tillegg ofte fulle og fotgjengerne skjult av mørket. De kjører også på motsatt side av veien, og der man tror det er enveiskjørt, kommer plutselig en annen i full fart fra motsatt retning. Det er helt villt!! I tillegg til skrik og skrål og kontinuerlig tuting! Ikke rart mange tusen dør i trafikken i dette landet!

Inderne er ofte veldig små og tynne. Jeg gjetter at det er på grunn av mangelfullt kosthold gjennom oppveksten. Og de piller nese uten blyghet i full offentlighet. Urinerer gjør de også, enkelte ihvertfall. Så en mann i dag som løftet det ene buksebeinet sitt for å gjøre sitt fornødne.

Jeg fikk endelig bagasjen min i dag. Digg. Første dagen på vei inn til Delhi valgte jeg å ta taxi (320 rupees, ca. 40kr) for enkelthets og sikkerhets skyld, sliten etter en lang reise. Nå tok jeg den splitter nye Metroen, (80 rupees) 10kr hver vei! I rene vogner med full air condition. Og masse sikkerhet! I rulletrappen på vei ned havnet jeg bak et par sikkerhetsvakter med hvert sitt gevær! Man må også scannes og sekker skal gjennom røngtenkontroll, til og med om man skal inn i parkområde eller shoppingsenter. Køne kan være lange, men de er effektive, så det går raskt. Man bør heller ikke frykte geværmunninger, da man støter på de rett som det er. Vakter sitter parat og årvåkne bak oppbygde murer av sandsekker. Tydelig at urolighetene i landet ligger og lurer like under overflaten. Har som kjent vært flere bombeattentat i landet.

Har kjøpt meg en salwaar kamez, indisk drakt. Posebukse og lang skjorte som dekker former. Får mye skryt av indere, og tydeligvis også respekt, og den største fordelen er vel at det ser ut som at jeg har reist i landet lenge og er dermed mindre offer for lureri og innpåslitne selgere/folk. Samme kveld kostet jeg på meg et måltid i en eksklusiv restaurant, med flott borddekning og servitører i stilfult antrekk. Innkasteren var kledd i tradisjonell sikh-stil. 650 rupees for mat og drikke, ca. 80 kr. Dagen etter tok jeg sjansen på mat i vanlig restaurant, mat med samme smak til 140 rupees (ca. 18 kr). Og til og med et måltid mat på gaten, (10 rupees) 1,50 kr! Faren er å pådra seg Delhi-belly, men det har gått veldig bra!! :) Sist jeg var i India ble jeg aldri syk av mat på gaten, men derimot virkelig syk av mat på en turistrestaurant!

Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle dra videre. På tross av at jeg egentlig ikke ville oppholde meg i Delhi, valgte jeg å bli en natt til. Det har vært fint. Dro til Gandhi's hvilested i dag, en flott park med duft av blomster og herlig, avslappende atmosfære. Absolutt å anbefale for å få litt pause fra galskapen inne i sentrum.

Jeg har, utrolig nok, valgt å dra på en organisert tur. Eller det vil si, jeg har laget en rute og har sjåfør i 2 uker. Er litt usikker på om jeg har gjort rett valg, men det var det jeg hadde lyst til der og da. Så får vi se hvordan det går. Men da reiser jeg altså sørover imorgen tidlig. Rajastan here I come! Booket tur med Invicta Tours & Travels. Det er dyrere og man er mer låst enn om jeg hadde reist på egenhånd, samtidig veldig behagelig og bedagelig, og man får sett mye på kort tid. Og fint for foto, kan stoppe langs veien når jeg vil! :) Og det ble sør framfor nord først ettersom den intense heten setter i gang for fullt om par ukers tid, pluss at det er en elefant- og fargefestival som begynner om få dager. Det kan bli spennende å være med på. Her fra andre reisende som har opplevd dette.

Oh holy cow, jeg gleder meg! :)

Endelig India.

2011-03-13T00:18:00.000-08:00

Ankom Delhi grytidlig i dag og tok en prepaid taxi ned til Paharganji området. Sjekket inn på Hotel Rohit som er helt greit etter indisk standard. 40kr for eget rom med stort bad utsikt ned på gatelivet.

Jeg har sovet noen timer nå, og inntatt mitt første måltid: bananer. Delhi er kanskje ikke akkurat byen å starte i, alene og jetlagged, men hadde ikke noe valg da kun jeg ankom landet. Ryggsekken min ville på sightseeingtur i Tyrkia. Så da er jeg tvunget til å være her i stedet for å dra direkte til Rishikesh eller Daramshala. Har ikke bestemt meg helt enda for hva jeg vil. Akkurat nå forsøker jeg å samle meg og gli inn i reisemodus. Ikke helt der enda. Det er varmt, jeg er trøtt og sliten. Så fint å gjemme seg inne på en internettsjappe for en liten stund.

Indias kaosmayhem slår deg som turist rett i fleisen. I stedet for å bremse ned og ta hensyn til andre fotgjengere og sjåfører, peiser de på og tuter med hornet. Millimeterspasseringer og bråbremsing skjer ofte. På veien fra flyplassen var det vakkert, støvete og morgendis. En særdeles stor og rødglødende sol på vei opp for å hilse den nye dagen velkommen. Familier som bor på fortauene. Stirring. Stirringen må man bli vant til. Indere har ikke samme kulturelle forståelse for dette her. Du blir alltid beglodd. Og deres rare engelsk. En god blanding av lokalspråk. Og noen ganger tror du at det er uttalen du ikke forstår, men oppdager at det er et fremmedord som blir puttet inn i setningen fra deres eget språk. Man blir bydd på te når man ankommer hotell, også bare dersom man er på utkikk etter et rom. Det er en fin vane, nordmenn kan lære litt av det syns jeg.

Er jeg virkelig her?

Ja, er visst det...... :)