Pushkar - en hellig by

Etter par netter i Udaipur, fortsatte ferden nordover mot Pushkar. Jeg er en liten smule mer avslappet i bilen enn i begynnelsen, men setter fremdeles hjertet fast i halsen i de mest ekstreme og potensielt farlige trafikksituasjoner. Forsøkte å filme, men det er klart at da skjer det selvsagt ikke noe. Legger fra meg kameraet etter å ha vært tålmodig en god stund, og plutselig skjer det. I en sving kommer en buss i full fart rett i mot oss fordi den gærne bussjåføren antageligvis har noen tapte minutter å ta igjen på ruten sin. Den hiver seg raskt inn i sin kjørebane, mens vi bråbremser og bruker veikanten til en fleksibel unnamanøvrering. *puh!*

Tenker på de overfylte autorickshaws/tuk-tuk langs veien som er så stappfulle at folk henger på utsiden bak og begge sidene! Eller hele familier på mopeden. Ikke like lett å være fleksibel i trafikken da. Og typisk er at far, og kanskje mor, bruker hjelm, mens barna ikke har. Kvinnene sitter også sideveis på mopeden. Selv om grensen er 18 år, hindret det ikke ei lita jente å kjøre moped. Hun kan neppe ha vært eldre enn 7-8 år, og uten hjelm. Er det så nøye? Tydeligvis ikke. Bilbelte er forresten heller ingen nødvendighet dersom man sitter i baksetet, det er kun påbudt foran.

 

  

 Pushkar er en liten by som er en av de eldste i India. Den er regnet som hellig, og det er et totalforbud mot alkohol og kjøtt, til og med egg, innenfor bygrensen. Skjønt det er visstnok mulig å få tak i alkohol, alltid en luring som er ute etter å tjene penger på varer som er vanskelig å få tak i. Byen er lokalisert rundt Pushkar Lake, og jeg sjekket inn på et bra hotell med flott utsikt over byen, Pushkar Lake Palace. Rundt den hellige innsjøen er det mange ghats der man ved soloppgang kan se indere og pilgrimmer rense seg ved å ta morgenbad. I følge myten ble byen til ved at guden Brahma slapp et lotusblad ned på jorden. Det finnes få Brahma-templer i verden, og det viktigste er lokalisert i Pushkar.

 

Førsteinntrykket var at byen er svært kompakt med en hovedgate stappfull av butikker myntet på turister. Pågående selgere, überkule backpackere og supersteine hippier. Hadde litt høye forventninger ettersom jeg hadde hørt veldig mye bra om Pushkar, så ble muligens litt skuffet. Det tok seg heldigvis opp igjen da det gikk litt tid og nye inntrykk gjorde seg gjeldende. :)

Inntok middagen på Sunset Cafe med fin utsikt til innsjøen samt solen som gled ned bak byens horisont. For første gang tenkte jeg at jeg skulle forsøke internasjonal mat. Italiensk moussaka. Forventningene var lave ettersom India er beryktet for å ikke greie å lage annet enn god, indisk mat. Og i dette tilfellet stemte myten. Det smakte som flymat, eller kanskje til og med hakket under. Jaja, isen jeg hadde til dessert var god. Akkompagnert med trommemusikk fra en gatemusikant og bønnesang fra et tempel på andre siden av vannet.

Grytidlig dagen etter tok jeg en joggetur opp til Savitri tempelet. En deilig tur i den friske morgenluften fylt av blomsterduft, før eksos, varm kumøkk, svette og andre sjenerende lukter fyller neseborene. Fuglene kvitret, ekorn løp over steinene og apekatter satt i trærne. De er så utrolig søte! Da solen var på vei opp bak de lave fjelltoppene, skar rette stråler gjennom støvet og spredte seg utover landsbyene nedenfor. Utrolig vakkert! På toppen nøt jeg utsikten sammen med andre turister og indere. Tok en titt i tempelet før jeg fortsatte ferden nedover. Må forresten si jeg er imponert over de gamle menneskene som sliter seg opp der! De klatret, krabbet, pustet og slet...men opp skulle de for å kunne tjene sin gud! *Thumbs up!*

Fortsatte joggeturen på smale grusveier med rader av trær på hver side, små, enkle hus og mennesker som arbeidet på jordstykkene sine. Forvillet meg inn på en vei som ble mindre og mindre, til slutt var det bare en smal sti langs åkeren. Følte jeg fikk sett ting som den vanlige turist ikke får sett, ettersom jeg befant meg midt i smørøyet av dagliglivets utfoldelser på landsbygda i India! :-) Fredelig,og en fantastisk start på dagen!

 

 På vei mot sentrum, kom en fyr imot meg og tok armen min før jeg rakk å reagere. Han la blomsterblader i hånden og ba meg bli med til Pushkar Lake. Jeg hadde blitt advart mot at dette en en velkjent svindelmetode for å få turister til å betale høye summer for seansen. Hvis jeg likevel ble med, skulle jeg betale max 20-50 rupee. Forsøkte å unnskylde meg, men fant det litt vanskelig å motstå når han snakket om å vise respekt. Jeg er ikke blitt tilstrekkelig hardhudet enda. Så fulgte etter ham ned til trappesatsen der han satt fram en bolle med vann. Jeg måtte skvette litt vann på blomstene, så ha litt vann på pannen, før jeg skulle gjenta en haug med uforståelige setninger. Essensen var nok å be om gode ting for de fattige, for min mor, min far, og en bra framtid osv. For meg føltes det rimelig meningsløst ut. Vi begynte også å diskutere om prisen som var skyhøy, snakk om flere tusen rupee! Jeg stod på mitt om 20 rupee, men gikk til slutt med på 50 da jeg ikke gadd å diskutere. Forhåpentligvis går pengene faktisk til de fattige og andre trengende slik den angivelige presten påstod, og ikke i hans egen lomme. Så kastet jeg blomsterbladene i innsjøen. Fikk bundet en rød og gul tråd rundt håndleddet, et såkalt 'Pushkar Pass'.

 

 

 

 

   Senere på dagen fikk jeg enda en flott opplevelse av indisk gjestfrihet, samt hvor ivrige inderne er på foto! De elsker å bli fotografert, og de som har kamera, fotograferer gjerne turister. Typisk et bilde for hvert familiemedlem sammen med denne hvite, fremmede. Ikke nok med at de stirrer på deg mens du reiser rundt i India, de skal jammen også stirre på bildet av deg lenge etter at du har forlatt landet! Hehe.... Vel, jeg fotograferte gatebildet og ble vinket inn til et dharamshala, en religiøs skole. Denne skolen hadde kun gutter, og det var kun menn som arbeidet der. De ville veldig gjerne at jeg tok noen bilder av de ansatte som jobbet i "kjøkkenet" og av lederne. Jeg skriver i anførselstegn fordi de bare rigger seg til i en krok av rommet med diverse kokeapparater, propan og slanger, skjærefjøl osv. rett på gulvet.

 

 

De kom med mat til meg, og jeg forsøkte pent og høflig å takke nei da frokosten enda ikke var fordøyd, men de presset på og sa "spis litt, bare litt". Følte det ville være en fornærmelse å ikke spise noe, så tok imot. Det var gul ris, søt i smaken, med kokosbiter. Veldig godt. Mer mat kom. De ville absolutt at jeg skulle smake på de forskjellige rettene de tilberedte for skolens gutter. Jeg spiste etter beste evne. En av lederne manglet et bein. Han mistet beinet grunnet polio. Glad jeg har vaksine og penger til medisiner! :) Flere og flere flokket seg rundt i nysgjerrighet, og da jeg skulle dra derfra var det stappfullt av elever fra bakkeplan og i terrassene i flere plan over som vinket og hoiet farvel. Ganske sjarmerende. En tilfeldig forbipasserende turist funderte på hva i all verden som foregikk! Hehe...

Nøt topp ayurvedisk massasje, den beste så langt i India, hos Lotus Ayurvedic Massage& Beauty Centre (Amar Hotel, Sadar Bazar). Deretter slappet jeg av på en av ghat'ene mens solen gled ned over pilgrimmer som vasket seg i den hellige innsjoen. Avsluttet dagen med middag på hotellet mitt der man har flott utsikt utover hele Pushkar med musikk og chanting (bønnesang) i det fjerne.

Og bare for å understreke HVOR billig India er...igjen, hehe....ved utsjekk betalte jeg 400 rupee / 50 kroner for par frokoster og en middag! Inkludert drikke!