Udaipur - The white, romantic city

Ankom Udaipur da det var mørkt, jeg var sliten, sulten og bare klar for å sjekke inn. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg byttet hotell. Det var fryktelig, uten ordentlig vindu, som en boks, et stykke fra sentrum og maten gjorde at magen bjeffet. Så styr unna Hotel Kalika Palace! Vil heller anbefale Hotel Minerwa. Jeg tok en juice på takterrassen deres en kveld, det er rent og pent med bra sittekomfort og utsikt til solnedgangen over byen.

 

 

Mange mener at Udaipur er en av de mest romantiske byene i India, med to innsjør og hvite bygninger. Rundt den ene innsjøen, Fateh Sagar, sitter kjærlighetspar på rekke og rad. En tidlig morgen jogget jeg rundt vannet (8km) og nøt de vakre fargene og soloppgangen. Første gang jeg har møtt på andre joggere. Til og med noen unge indiske jenter jogget...i shorts! Jeg skriver med utropstegn, fordi det å vise knær og skuldre i India er ofte ansett for å vise for mye.

 

 

Jeg ante ikke helt hvor jeg skulle gå, og rotet meg som vanlig inn i et nabolag. Hehe...men så er det jo også der man opplever de mest spennende og interessante hendelsene! Jeg spurte par kvinner med barn som satt på trappeinngangen til huset sitt om jeg kunne ta bilde. Etter noen knips, ble jeg invitert inn i deres hjem. Dette er ikke et unikt tilfelle, men snarere et godt eksempel på indisk gjestfrihet!

De kunne minimalt med engelsk, men gestikulasjon og kroppsspråk er heldigvis universalt. Selv om det også begrenser seg. Kan man ikke snakke, får man smile! :-) Korteste veien mellom mennesker. Jeg ble tilbudt først vann, deretter chai (te). Tok enda flere bilder og lekte med barna. Det var to kvinner (søsken) med hver av deres tre barn pluss par menn og nabojenta. Minste var vel ikke mer enn par måneder, og jeg oppdaget at i India bruker man ikke bleier. Kun en truse som sjekkes jevnlig. Tenk på hvilken miljøbesparelse det er! Tør ikke tenke på den dagen dét blir vanlig i India, så forsøplet og skittent som det er allerede!Barnevogn er det forresten heller ingen som bruker. Hva skal man med det når ungen sitter bra på hofta til mor?

 

 

 

 Eldstejenta (16år) ville sminke meg med leppestift. Så satt jeg der plutselig med knallrosa munn. De skrudde også på TV'en som viste et danseshow, og insisterte med peking, intens vinking og smil at jeg skulle ut på gulvet og danse. Slang meg utpå og rocket som best jeg kunne til hindi og bollywood sanger. I mens satt hele familien og tittet på showet mitt, haha! Eldstejenta viste etterhvert sine dansemoves, som tydeligvis var inspirert av danserne på TV.

De inviterte meg til å spise lunch sammen med dem, og mens jeg ventet på at de lagde maten, slappet jeg av med enda en kopp chai. Det var ikke snakk om at jeg fikk hjelpe til! Det var tydelig at de ville gjesten skulle ha det best mulig uten å måtte gjøre noen anstrengelser. Jeg fikk en ekstra pute til å ha i ryggen, og eldstejenta satte i gang med å vaske gulvet. De mellomstore barna hjalp til med å passe på minstemann. Det lille hjemmet deres bestod av tre rom, stuen var rundt 10kvm med en bred enkeltseng, TV, kjøkkenutstyr og et skap. Kjøkken var en krok i gangen, og matlagingen foregikk på gulvplan. Siste rommet var større, uten nevneverdig med møbler, men en liten vaskekrok. Om de hadde toalett, vet jeg ikke. Ikke alle som har det. De som ikke har, gjør fra seg på fellesområde, noen ganger uten skjerming. Og vask og tannpuss foregår da på felles vannstasjon.

De skulle ut på handletur, så det var på tide å bryte opp. Etter par timer med gjestfrihet, takket jeg pent for meg og ba om å få adressen deres slik at jeg kan sende bildene jeg tok. De har jo ikke kamera.

Jeg ruslet videre og kom fram til hovedgaten. Passerte en brillebutikk med vintagebriller. Studerte disse i håp om å finne noe kult, og la ikke umiddelbart merke til de brukte gebissene (!) som lå i monteren. I en liten eske lå også glassøyer pent dandert i rader oppå bomull. Det vil si hvitt glass med en svart flekk på. Jaja, ikke den ting man ikke kan få tak i, selv med dårlig råd! ;-)

 

 

Skravlet med en tysker på veien opp mot City Palace. Han skulle inn der, men jeg var mer fristet av den delikate kaffe- og isbutikken vi passerte litt nedenfor. Slappet av i air-con hos Govinda's Cafeteria og bestilte meg en fantastisk god iskaffe med krem på toppen. Luksus for meg som var både varm og kaffetørst! (India er ikke beste landet hva angår kaffe)

På motsatt side av veien sjekket jeg ut en klesbutikk. Hyller fulle av fargerike stoffer og klær, sjal og silke, pluss en gærn kjøpmann! Mens jeg tittet og prøvde ulike plagg, kom lunchen hans med en dabbawallah. Det er en tjeneste i India der konene lager mat til deres menn, som deretter blir fraktet i tinnbeholdere til de ulike arbeidssteder. Han inviterte meg til å spise lunch med ham, midt i butikken på gulvet. Deretter ville han vise meg maharaja-klær og kledde på seg turban, rosa, glansfull jakke og stilte seg opp med en prektig holdning og et sverd i hendene. Men det var ikke nok. Han dro fram metervis med blått stoff som han surret rundt meg til en sari. Så da lærte jeg hvordan man kler på seg det. Han viste meg også hvordan jeg kan lage en turban til å ha på hodet. Han nærmest hoppet rundt i den smale butikken sin med et stort glis og humret og lo. Veldig artig opplevelse, hehe.

 

Ranakpur - Jain marmor tempel

Jitu, sjåføren min, ville overraske meg og kjørte en omvei. I stedet for å ta motorveien, passerte vi grønt og frodig landskap mellom små fjelltopper på veien mot Ranakpur. Der ligger et imponerende og gammelt Jain marmortempel med 1444 søyler som er unike i sitt design! Utrolig behagelig atmosfære der. Midt i tempelet er et tre, og solen strakte ut sine magiske stråler mellom bladene. Lyden av klukkende bjeller i brisen fylte ørene, og fra terasseplatåene hadde man utsikt til landskapet.

Vi fortsatte ferden mot Udaipur og passerte apekatter i trærne, skog av krokete trær og blomster.

 

 

HOLI Festival i Jodhpur - The Blue City

Sjekket inn på et veldig bra hotell, Laxmi Niwas, midt i sentrum. Stort rom og egen balkong med utsikt til gatelivet!

Jeg spradet rundt på markedsplassen rundt Clock Tower. Fikk kontakt med noen kvinner som absolutt ville ha meg til å prøve armbåndene de selger. Motvillig gikk jeg med på det, og i mellomtiden gestikulerte de og pekte på hodet mitt med et spørrende uttrykk. De skravlet høylytt med hverandre og holdt så på å le seg ihjel. Det er da man veldig gjerne skulle ønske man kunne snakke og forstå hindi! Hehe... De malte en flekk i pannen min, og plutselig så jeg enda mer indisk ut i tillegg til sjal og indiske klær. Litt lenger bort ville noen barn male meg i ansiktet. Ble grønn og fin. Lekte med barna og kastet litt fargepulver tilbake. Dette var begynnelsen på Holi Festival.

Det var den viktigste begivenheten mens jeg var i Jodhpur. De to mest betydningsfulle festivalene i India er Holi Festival og Festival of Lights. Festivalen ble offisielt åpnet kvelden før med å tenne på tørkede kuruker som var stablet rundt en større grein. Fikk assosiasjoner til juletre. Og rukene hadde tydelige avtrykk av hender som hadde laget dem. Jeg ble fortalt at ilden er symbol på at alt det onde og dårlige skal bort. Dagen etter er Holi ment for at man skal være 'clean, pure and colourful'.

 

Og fargefull blir man virkelig! Jeg kom ut om morgenen på trappeinngangen til hotellet mitt iført hvit t-skjorte. De andre var allerede i full gang med å kaste fargepulver på hverandre. Jeg endret raskt farge, og det var mer enn nok fargepulver å ha det gøy med! Flere 5-10kilos sekker med ulike farger lå framme tilgjengelig for hotellets gjester og ansatte, og de hadde ordnet med to store, sprakende høyttalere som det strømmet ut hindi musikk fra, på full guffe!

Luften var tidvis farget av løst pulver, og de mest uheldige fikk en dose inn i øynene eller i munnen når pulveret ble kastet villt omkring. Ikke hver dag man har lilla og blå buser. Hehe.... Vi var vel rundt en 20-25 stykker som danset og hoiet, var glade og fulle av sprell! Man skiftet stadigvekk farge i løpet av dagen ettersom man fikk nye lag med ulike farger. Noen sprutet vann, og da ble sluttfargen alltid rød/rosa. Enkelte ble kastet oppi tønner med vann, og jeg møtte ei jente som hadde gått alene og blitt halvveis overfalt og tafset på. Jeg ble anbefalt å ikke gå rundt alene, og holdt meg derfor i festområdet ved hotellet. Det var moro nok det, og jeg ønsket ikke å utforske fulle, indiske menn. De kan være slibrige nok som det er.

 

 

 

Hele seansen varer fra morgenen til to-tre-tiden om ettermiddagen. Da går alle hver til sitt, slapper av og får dusjet seg noenlunde ren (noen farger er kjemiske og kan sitte på i dagesvis, det er uansett et smart råd å smøre seg inn med krem på forhånd!).

Jeg gikk ut for å finne et sted å spise, og traff et amerikansk par på veien. Hang med de og spiste på en av de mange takterrassene. Betraktet solnedgangen over den blå byen og hadde flott utsikt til Mehrangarh Fort.

 

Fortet er bygget på en nærliggende høyde og er et av de største fortene i landet. På baksiden har man også flott utsikt til den delen av byen som er mest blå. Man finner der en audio lounge som kun er for de som har kjøpt guidet tur med hodetelefoner, og man kan nyte utsikten alene uten de store turistmassene.

 

 

 

 

 

 

   

Et godt måltid mat ble inntatt på takterrassen til Yogi's Guest House. Anbefales fordi man kan slappe av på madrasser og puter på gulvet i en chill atmosfære. Det er nydelig med utsikt til både fortet som er vakkert belyst om kvelden samt stjernene og månen.