Ankom Delhi grytidlig i dag og tok en prepaid taxi ned til Paharganji området. Sjekket inn på Hotel Rohit som er helt greit etter indisk standard. 40kr for eget rom med stort bad utsikt ned på gatelivet.
Jeg har sovet noen timer nå, og inntatt mitt første måltid: bananer. Delhi er kanskje ikke akkurat byen å starte i, alene og jetlagged, men hadde ikke noe valg da kun jeg ankom landet. Ryggsekken min ville på sightseeingtur i Tyrkia. Så da er jeg tvunget til å være her i stedet for å dra direkte til Rishikesh eller Daramshala. Har ikke bestemt meg helt enda for hva jeg vil. Akkurat nå forsøker jeg å samle meg og gli inn i reisemodus. Ikke helt der enda. Det er varmt, jeg er trøtt og sliten. Så fint å gjemme seg inne på en internettsjappe for en liten stund.
Indias kaosmayhem slår deg som turist rett i fleisen. I stedet for å bremse ned og ta hensyn til andre fotgjengere og sjåfører, peiser de på og tuter med hornet. Millimeterspasseringer og bråbremsing skjer ofte. På veien fra flyplassen var det vakkert, støvete og morgendis. En særdeles stor og rødglødende sol på vei opp for å hilse den nye dagen velkommen. Familier som bor på fortauene. Stirring. Stirringen må man bli vant til. Indere har ikke samme kulturelle forståelse for dette her. Du blir alltid beglodd. Og deres rare engelsk. En god blanding av lokalspråk. Og noen ganger tror du at det er uttalen du ikke forstår, men oppdager at det er et fremmedord som blir puttet inn i setningen fra deres eget språk. Man blir bydd på te når man ankommer hotell, også bare dersom man er på utkikk etter et rom. Det er en fin vane, nordmenn kan lære litt av det syns jeg.
Er jeg virkelig her?
Ja, er visst det...... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar