Kom fram til hotellet som lå lenger utenfor sentrum enn jeg trodde. Slik er ofte India...det ser ikke så fryktelig langt ut på kartet, men når man begynner å gå, oppdager man gjerne at avstandene er store. Rotet meg inn i et nabolag der ei jente plutselig sprang ut av huset sitt og spurte forundret hva jeg gjorde der? Ser meg litt rundt, svarte jeg med et smil. Hun virket litt sjenert, men lurte på om jeg ville komme inn i hennes hjem. Takket ja til det, og fikk hilse på kvinnene og barna som var tilstede i det lille huset. Fikk et glass vann, og tok to slurker for høflighets skyld. Litt skeptisk til vannets renhet. Kavita, som jenta het, kunne ikke så mye engelsk, men skulle opp til engelsk eksamen dagen etter. Ønsket henne lykke til før de vinket meg farvel da jeg tuslet videre.
Tok en tuk-tuk inn til sentrum (ca. 2,5km, 20 rupee). Egentlig ikke særlig spesiell by. I gamle delen av byen er det smale smug med mange teppeforhandlere, skreddere, frukt- og grønnsakshandlere, mopeder og folk, kuer og shit. Og forurensningen er ekstrem! Dekket meg til over ansiktet med sjalet og ble spurt om jeg var fra Indonesia! Ellers møter jeg enda mer respekt når jeg dekker til hodet med sjal, Da sier inderne: Ah, indian style. Very nice! Og så vaier de med hodet fra side til side med et stort, anerkjennende smil.
Dro og besøkte Karni Mata tempelet, 30km utenfor Bikaner. Tempelet huser tusenvis av rotter! Hvis du ser en av de sjeldne hvite rottene, betyr det lykke. Og hvis de kravler over føttene dine, er det et godt tegn.
Utforsket også Junagarh Fort med sine palass, templer, dekor og blandet arkitektur.
Tilbrakte kun en natt i Bikaner før vi satte kursen mot Jaisalmer. På veien dit, 54km syd, dro vi innom Kolyat. Hadde lest et sted om sadhuer som flyter rundt i bildekk eller noe slikt i innsjøen der, men det viste seg at dette skjer under den årlige Kolyat festivalen. Det var uansett et fint sted å kjøre innom, totalt fritt for turister og hoteller, med en svært avslappet atmosfære. Bare mild bris, fin natur, stille og rolig, få mennesker, små templer og steine sadhuer.
Tok en tuk-tuk inn til sentrum (ca. 2,5km, 20 rupee). Egentlig ikke særlig spesiell by. I gamle delen av byen er det smale smug med mange teppeforhandlere, skreddere, frukt- og grønnsakshandlere, mopeder og folk, kuer og shit. Og forurensningen er ekstrem! Dekket meg til over ansiktet med sjalet og ble spurt om jeg var fra Indonesia! Ellers møter jeg enda mer respekt når jeg dekker til hodet med sjal, Da sier inderne: Ah, indian style. Very nice! Og så vaier de med hodet fra side til side med et stort, anerkjennende smil.
Utforsket også Junagarh Fort med sine palass, templer, dekor og blandet arkitektur.
Tilbrakte kun en natt i Bikaner før vi satte kursen mot Jaisalmer. På veien dit, 54km syd, dro vi innom Kolyat. Hadde lest et sted om sadhuer som flyter rundt i bildekk eller noe slikt i innsjøen der, men det viste seg at dette skjer under den årlige Kolyat festivalen. Det var uansett et fint sted å kjøre innom, totalt fritt for turister og hoteller, med en svært avslappet atmosfære. Bare mild bris, fin natur, stille og rolig, få mennesker, små templer og steine sadhuer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar