Første ordentlige seilas - 22 timer

 

Dagen etter satte vi kursen sørover tidlig om morgenen. Havet frådet og vinden tok godt tak i seilene. Røsket oss framover og fraktet oss gjennom de skummende bølgene. Sjøsprøyten pisket båten og vi hylte av glede over å være i en naturlig berg-og-dalbane. Men plutselig...igjen (!) ble jeg sjøsyk. Denne gangen hang jeg over rekka og gaula etter elgen. Eller er det kanskje hvalen man roper på her? Magen vrengte seg fra innsiden og ut, før den trakk seg tilbake med et kvalt luftgisp og ble kastet ut igjen med et nytt brøl. Må si at det er en interessant start på dette seileeventyret! De fire timene turen varte, ble lange. Vi dro innom Le Marine for å få sjekket oss ut og gjøre noen ærend. Blant annet å få tatt en etterlengtet dusj! Solkrem, høy luftfuktighet og svært salt vann gjør at man blir ganske klebrig etterhvert!

 

En vaier i toppen av masten hadde røket, så vi ble litt forsinket. Egil og Svein Olaf fikk fikset det, og vi kom oss avgårde. Jeg gruet meg for den lange ferden vi hadde foran oss. Vi laget ingefærte ettersom det skal være bra mot sjøsyke. Ellers hadde jeg fått tips om å prøve å ligge i hengekøye på dekk i frisk luft. Det funket veldig bra for meg. Jeg gjemte meg oppi den underveis og stirret tidvis på den magiske stjernehimmelen. Et fast holdepunkt. Resten av mannskapet fikset ikke å ligge i hengekøye, og regelrett slet underveis. Jeg måtte holde meg for ørene for å unngå å bli dårlig da jeg hørte hvordan de slet.

I femtiden om natten var sjøen blitt ganske rolig, og jeg snek meg ned under dekk i kahytten min. Prøvde å få litt ordentlig søvn. Lyden av skvulpende hav var behagelig og søvndyssende. Og båten svaiet minimalt. Ikke som de foregående timene som var ganske røft.

Om formiddagen forsvant vinden plutselig, som om den ikke lenger gadd å leke med oss. Da bestemte vi oss for å hoppe uti det store, blå badeland. Vi hadde hav på alle kanter. En storslagen følelse. Du føler deg så liten og andektig. Ellers fanget vi tunfisk igjen (men gikk glipp av en dorado som glapp på kroken). Svein Olaf renset fisken og skar ut hjertet. Jeg fikk det i hånden. Det pumpet fremdeles. Så slukte jeg det rått. Hehe, ferskere sushi får du ikke! En spesiell matopplevelse...