Vinden to oss videre sørover til Tobago Keys,
et lite øyrike bestående av fem små, ubebodde øyer. Disse er verdenskjent for sine korallrev og snorklemuligheter. Her er havet sjattert i
flere ulike blåfarger, hovedsakelig dyp blå og skarp turkis. Sanden er
blendende hvit og øygruppen frodig og grønn. Uheldigvis var det altfor mye vind
til at vi kunne utforske området på en trygg måte slik vi hadde tenkt. Selv de
lokale sa det var eksepsjonelt mye vind og dermed uforsvarlig å snorkle blant
revene.
Da vi ankom om ettermiddagen, kjøpte vi en levende
hummer fra lokale fiskere som kom til båten vår. Sammen med den svære tunfisken
vi hadde fanget mens vi seilet, kokkelerte vi fram et vidunderlig festmåltid! Samme
dag som vintersolverv. Nå snur sola og går mot lysere tider!
Dagen etter dro jeg og Patricia på oppdagelsestur til
den nærmeste øya. Vi svømte inn til land, en svømmetur på ca. ti minutter. En
liten tropisk sydhavsøy med krokete trær og kaktuser. Det var en deilig følelse
å plassere føttene i den hvite sanden og la de synke inn i den. La de fuktige
føttene omsluttes av varm, behagelig sand. Vinden blåste kraftig og pisket
huden. Naturlig peeling. Jeg stoppet
opp et øyeblikk, åpnet armene bredt ut til siden og tok et dypt åndedrag. Sugde
til meg havets pust.
I vannet fløt jeg avgårde for meg selv og nøt å være
vektløs i havoverflaten. Jeg snorklet meg over store, feite sjøstjerner, så ulike
fisker og sneik meg gjennom store fiskestimer. Plutselig, til min store
ekstatiske glede, oppdaget jeg en diger, flott skilpadde! Jeg danset sammen med
den en god stund. Nøt å se hvordan den grasiøst beveger seg gjennom vannet.
Sine rolige svømmetak. Opp for å trekke luft. Ned til bunnen for å smake på
litt spiselig tang. Opp igjen fra det tåkete dypet. Og så se hvordan den blir
lyst opp av solen i havoverflaten og hvordan solstrålene danser livlig på dens
skall. Gylne, spretne linjer med det asurblå havet som bakgrunn. Jeg kom så nærme
at jeg fikk lov til å røre min nye venn. En helt magisk og unik opplevelse!
Etter å ha danset sammen i havets ro i en liten
uendelighet, så jeg skilpaddens venn. Jeg fulgte de to til de forsvant ut i det
store blå dypet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar