Ja, hvordan er det? For en rastløs person som meg?
Som i tillegg har hatt eksepsjonelt mye å gjøre det siste året?
Jeg må si det er overraskende hvor raskt man faller
inn i en behagelig rytme der hjertets slag blir sløvet ned.
Tror jeg kan si at jeg har funnet det berømte nået!
Ombord i båt finnet man det….nuet….nøkkelen til øyeblikkets lykke.
Jeg vet ikke hva som gjør det. Kanskje er det fordi
man vugges fram og tilbake på havets bølger? Som da man skvulpet rundt inne i
mors mage og var uvitende om verden rundt. Eller kan det være fordi man er
lukket inne i en båt, skjermet for omverdenen? Man er bokstavelig talt i sin
egen, lille verden. En boble i stål som flyter på havet. Det krever en liten
innsats å komme i land til den store verden.
Okei, så jeg har funnet det berømte nået. Hva med det
å leve så tett på fremmede mennesker ombord? Jeg kjente ingen av mannskapet før
jeg mønstret på seilbåten. Hadde kun møtt kapteinen Svei Olaf én gang på
forhånd. Må si at det går veldig bra, nesten bedre enn ventet. Supre folk som
er ombord, og alle virker easy going.
Men de fleste eventyrere er vel kanskje slik...?
”Is there any
adventure more exciting than meeting new people and finding out what lives
within them?” - Sonja Henie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar